Kjære dere alle,

Beklager at vi ikke har skrevet til dere på en stund. Vi har hatt stort trøbbel med vår datamaskin, takket være Elkjøp. Nå får vi låne datamaskinen fra vår gode nabo Elisa og holde litt kontakt med verdenen utenfor Sør-Omo.

Vi hadde en flott ferie i Norge,  19 dager med vår familier og gode venner. Vi er takknemlige for det. Det var spesielt fint å få gode stunder med ammappa George i Bergen, for anlednigen på besøk fra Sri Lanka. Jeg var så glad for å se pappa og oppleve at han har det bra, selvom mammas nærvær er ett savn når vi møtes. Pga urolighetene på Sri Lanka er min far fortsatt i Norge. Før Norgesturen hadde vi også en 10 dagers hektisk og flott ferie i Sør og Øst-Etiopia med Jugin (min søster) og familie, det var fint å vise dem mye flott og vakkert her, og vårt arbeid.

Vi har det fint i Jinka. Sara hadde skolestart i Addis, 2 uker, og fortsetter nå i Jinka med voluntør Mariann Vea (som er også favoritt tante for alle 3 jentene våre) som lærer. Det begynte bra og har bare gått oppover og Saras favoritt fag er "gym og friminutt" og da er ofte noen av hennes etiopiske venner med henne slik at hun slipper å ha gym helt alene. Leah er også med på gymtimene og synes det er stas. Hun vil også gjerne gjøre lekser sammen med Sara, da prøver vi å finne " gymlekser ". I første ukene i september var også Toril Bø her, hun er omgangslærer for Sara, da hadde vi også besøk av Einar Kringstad, venn og kollega fra Molde, de har bidratt masse positivt i miljøet. Faglig var det også en drøm å få skikkelig drahjelp med ultralydundersøkelsene.  Det har vært så kjekt å ha dem her. Vi hadde en "stort" 6 års fest for Sara. Høydepunktet var når Einar tok fram sine lange tryllekunstnerballonger, blåste og lagde forksjellige figurer. Og da barna til avskjed fikk hver sine 1 eller 2 ballongfigurer var det altfor stas til å ta på hjemvei. Mina løper rundt i huset og på tomta i fint trav og er veldig fornøyd med å være ute sammen med hagegutten vår, Besabe eller med vakten Galebo.  Som de fleste etiopiske barn liker hun å være naken, skvette her og der og utforske det meste.

 

Jeg og min kjære koser oss på jobben, selvom det er faglig litt for utfordrende innimellom. Vi, begge, jobber fullt nå og er takknemlige for at det fungerer fint med barna hjemme. I helga har vi hatt 3 små barn ( 3 mnd, 8 mnd og 4 år) på sykehuset med smerter og svære mager. Vi har undersøkt, tatt prøver, klødd oss i hodet, bekymret oss.........Ingen å henvise til uten om til oss selv igjen, ingen å diskutere med, telefonen og e-mail virket ikke. Det er ikke så ufarlig  å "åpne og se" hva som er galt heller, å gi anestesi til små barn når vi ikke kan monitorere dem ordentlig. I dag, søndag 17., opererte vi den 4 år gamle jenten etter mange kvaler. I hennes mage fant vi en stor væskeansamling i veggen av tykktarmen ( mesenteriell cyste), tømte for  3 liter væske og fjernet tumoren. Hun sitter oppe og er levende !!! Hun kom nesten døende til sykehuset. Den 3 måneder gamle jenta har nok tuberkulose i buken....

Mange av våre etiopiske kolleger er vi så glade for. Deres evne til samarbeid, utholdenhet og å vise glede og tilfredshet lærer vi mye av. Vår anestesisykepleier, Wondifrew, har tatt i mot Gud. Det har skjedd uten at vi har vært "på ham"  :-)  Gud kommer inn hos de som vil ta imot ham. Wondifrew er så...fornøyd og glad.

 

For 2 uker siden var jeg i Shaba og besøkte Goiti, Bannikilo og den lille banna menigheten. Toril, Einar og Tuija (den finske anestesisykepleieren som nettopp er kommet til Jinka) var også med. Det var så fint å være der. Først hilste vi på Goitis barnebarn som var bare 3 uker gammel. Før vi var nesten ferdig med det, kom en dame (Wonte) inn og begnte å snakke om sin sykdom. Etterhvert skjønte jeg at hun behandles for tuberkulose(ekstrapulmonært/ lymfe), men hun var bekymret for om det var riktig diagnose. Jeg forklarte henne at utifra symptomene er det mest sannsynlig riktig diagnose, men hvis hun ikke ble bedre ila noen uker, kunne hun komme til sykehuset. Jeg trodde saken var jeg ferdig med.......

 Etterpå  ble en liten andakt ledet av evangelisten Samuel på bannaspråket. Han leste fra Johannes 7: 37-39 og presiserte at Jesus vil at de, bannaer, også skulle komme til ham. Om de har skinnklær eller jord på håret. Og vi sang 2 sanger på banna. Bannaer er ikke vant til å ha lange møter, det passet for meg også :-) Toril fortalte om Sakkeus og viste ett billed hefte og nevnte at Jesus vil komme til hvert enkelt av oss. Einars ballongfigurer var kjempestas der og. Barn og voksne koste seg.....Totalt var det ca. 30.

Like før vi skulle gå ville Wonte (tuberkulose pasienten) snakke med meg. "Vi er en familie, vil dere ikke komme til mitt hus ?".  "Hvor er ditt hus ?" Da viste hun fjellene sør for Shaba. "Jeg er svigerdatter til Bannakongen Adinu og bor i Borre. Dere må komme til oss. Det er mange barn som drepes av kulturelle årsaker. Det er veldig trist. Før forbød kongen kristne inn i stammen. Nå forbyr han ikke lenger. Det blir fint om dere kommer. Kan ikke du gi meg en dato som passer for dere ?........."

Jeg ble overveldet....  jeg har aldri tenkt så nøye på Borre eller kongen. Men min kjære har ofte snakket om bannakongen, men det har ikke latt seg gjøre å besøke ham. Så får vi invitasjonen i fanget, fra selveste svigerdatteren. Det ble en gledelig invitasjon.

Da kjørte jeg hjem fort ( litt for fort, mente Einar) for å formidle dette til min kjære. Gjett om han ble glad....

Vi gleder oss enormt til å reise til Bore .......

Vær med å be.

 

Vi er glad i dere og takk for at dere ber for oss og takk for alle mailer ( som vi får lastet ned og ofte ikke lastet ned) , brev og hilsner, ikke minst pakker.

 

klem,

Jerin, for oss 5.

 

Lite påheng: Vi har planlagt tur om en uke til Hatsi og Boodistammen, i dag kom en evangelist fra område og spurte om vi fortsatt ville reise, det er nemlig oppstått en feide mellom Boodi og naboene i sør, Mursi. Det stjeles, skytes og drepes. En av dem kom til oss, skutt fra bakhold gjennom lunge og lever. Etter at han ble skutt hadde han snudd seg og sendt en kule gjennom hode på gjerningsmannen.... Tydeligvis ikke typen som gir seg i første motbakke, og han klarer seg bra. Så spørs det om vi skal reise inn til helga, da. Noe å be om det også.

Th