Okhaldhunga Times
Februar 2007
Kjære venner i vinterlandet!
Her er vi midt i ”vinter-monsunen” som sikrer maiavlingen en god start. Men det er kaldt og tøft for pasientene, sykehuset ligger nordvendt til, er det kaldeste stedet i mils omkrets. Heldigvis har vi nok tepper denne vinteren, det er jo ingen oppvarmingsmuligheter på rommene. Men altså, nå kan maisen komme i jorda, og det er det aller viktigste.
Takk innsatsen, Einar!
Mange av dere har blitt kjent med Einar Kjørven, den norske legen som jobbet her i Okhaldhunga mens vi var i Norge. Selv om han bare hadde et minimalt språk-kurs før han kom, gled han inn i livet her på en beundringsverdig måte. Den beste illustrasjon på det er kanskje at lokalmiljøet arrangert en avskjeds-fotballkamp for ham før han dro. Han var sentral på sykehusets lag, og så hadde alle andre organisasjoner her slått seg sammen om å mobilisere et lag som kunne slå sykehuslaget med den digre midtbanespilleren. Taler før kampen fortalte at de har satt pris på ham. Og enda mer overstrømmende ble talene etterpå, da de andre hadde slått sykehuslaget 3 – 1! Vellykket på alle måter. Kommer du tilbake for å ta revansje, dr. Einar?
Avskjedskamp i storslåtte omgivelser
Dr. Einar takkes av i kirken
Ikke bare leger
Vi har mange nok ganger skrevet om hvor få leger det er her i utkant-Nepal. Hva gjør man da? Da må andre gjøre den jobben vi fra Norge er vant til at leger gjør. Og nå skal dere få møte to unge menn fra Okhaldhunga som viser hvor bra det kan fungere:
Nirwan Dahal har gått 10 år på vanlig skole, og så 15 måneder på Helseskolen, for å bli ”Community Medical Assistant”, CMA. Han hadde jobbet på poliklinikken vår i fem år, og behandlet tusenvis av pasienter der, da en av våre kloke forgjengere innså at det aldri vil komme noen fast anestesi-lege hit til sykehuset, selv om vi gjør flere operasjoner i full narkose hver dag. Nirwan fikk et 6-måneders kurs i å gi anestesi, og har siden vært sykehusets ”anestesilege”. Det har han vært i fire – fem år nå, og har gjort seg fortjent til vår fulle tillit.
Kagendra Shresta er også fra en landsby i nærheten her, og er også CMA. Vi har et ultralyd-apparat her på sykehuset, men ingen av oss legene her kan bruke det skikkelig. Jeg fusker litt i det faget, som i andre. Etter to års strev fant vi et sted der Kagendra kunne få opplæring i bruk av ultralyd. Nå har han fått et skikkelig kurs på et stort sykehus, og er tilbake. Det gjør et hav av forskjell i diagnostikken vår! Nå får vi skikkelige, pålitelige ultralydbeskrivelser av kompliserte graviditeter, leversykdommer, nyresykdommer, og mye mer. Og Kagendra skinner som en sol, hver gang han har stilt en ny, spennende og riktig diagnose. For et par dager siden kom han løpende til meg med et usedvanlig vakkert bilde av en nyresten. Før det hadde vi ikke forstått hva det var som feilte pasienten, symptomene passet ikke helt med ”boka”. Moro!
Ultralydundersøkelse av gravide er nyttig
Pasienter i narkose er trygge i Nirwan’s hender
Men det var vanskelig å finne et sted som ville gi Kagendra opplæring i ultralyd. Og den treningen Nirwan fikk, er nå blitt stoppet. Hvorfor? Det er den nepalesiske legeforeningen som har satt foten ned!! Det er mine egne kolleger her i landet, som er så opptatt av å sikre eget monopol på slikt arbeid, at de nekter ikke-leger å få opplæring i anestesi eller ultralyd. Sier det er ”uforsvarlig”! Bare røntgenleger skal få opplæring i ultralyd, bare anestesileger i anestesi. Og det selv om de godt vet at ingen slike leger noensinne vil jobbe fast på utkantsykehus i Nepal. Slik stjeler snevre laugs-interesser helsetjenester fra fattigfolk. Det er ikke alltid man kan være stolt av å være doktor!
Vår kvinnelige detektiv løste gåten
Hvis dere husker fra siste utgave av Okh.Times så hadde vi tre barn uten mor, med en far som jobber i Malaysia og en onkel som ikke lot noe tilfalle barna, så de ble basarens tiggere. Fortsettelse følger –
En dag ringte banken til ernæringssentrets ”mor”, Nirmala. Faren hadde sendt en stor utbetaling, og grandtanten var i banken for å heve beløpet. Banken ville ikke utbetale til andre enn Nirmala, så hun kunne sørge for at barna fikk sin del!
Banken utbetalte et stort beløp til Nirmala. Med et godt grep om pengene går hun med to illsinte tanter rundt seg gjennom handlegata, fram til landsbysjefen og pengeutlåneren. Det samler seg snart masse folk og alle har noe å si. Tilslutt kom også de to lederne for maoistene i området! De laget en komité der og da, bestående av Nirmala fra sykehusets side, landsbysjefen, pengeutlåneren og maoistlederen!
De kom fram til at pengeutlåneren skal forvalte 100 000 rupees av beløpet for å låne ut. Rentene av det blir 3000 rupees i mnd(!) Av det skal han kjøpe mat og klær til barna for. Maoistene skal kontrollere pengeutlånerens regnskap, og kontrollere at barna har fått det de har krav på, Nirmala vil regelmessig gå på hjemmebesøk, og sykehuset skal bidra med behandling når det trengs. En annen utviklingsorganisasjon har også blitt trukket inn, som nå har laget utedo og lagt inn lys i huset!
Til slutt klarte disse barna å få fram de beste kreftene i de forskjelligste grupper i lokalsamfunnet, de som for noen måneder siden lå i krig med hverandre!
Et hjemmebesøk fra ernæringssentret kan bety mye for mange.
Hilsen
Erik og Kristin
Støtt gjerne prosjektet vi jobber med i Nepal på Normisjons kontonummer: 3000.14.74207 Merk Prosjektnr:114.98.847 ”Helsearbeid i Nepal”.
